|
Articles Kan Trump stoppe kvinners abortrett?
"Women on Waves" har begynt å slippe ned abortpiller ved hjelp av droner til steder hvor abort er ulovlig.
"VI MÅ STOLE PÅ KVINNENE i abortspørsmålet", sa den mannlige ungdomsrepresentanten fra Uganda i sin presentasjon på den afrikanske abortkonferansen i Addis Ababa, Etiopia i november. Han høstet stor applaus fra de afrikanske delegatene som var i overveldende flertall på konferansen.
Trumps gjeninnføring av den globale munnkurvsregelen (global gag rule) som forbyr statlig støtte til organisasjoner som tilbyr, eller gir informasjon om, trygg abort, viser med all tydelighet mangel på tillit til kvinner i spørsmålet om abort. Men vil kvinner og deres støttespillere la seg stoppe av USAs tredje runde med global munnkurv i abortspørsmålet?
De verdensomspennende kvinnemarsjene var en protest mot et foreldet kvinnesyn som vil sette kvinnekampen mange tiår tilbake, spesielt i abortspørsmålet. WHO anslår at 47.000 kvinner dør årlig av aborter som ikke er utført på en medisinsk forsvarlig måte, hovedsakelig i den fattigste delen av verden. Mange er unge jenter som ikke kan betale for å få utført trygge aborter.
USA HAR IKKE kunnet bruke skattebetalernes penger til å utføre abort i andre land siden 1973 da dette ble nedfelt i Helms-tilføyelsen til Foreign Assistance Act fra 1961. Munnkurvsregelen ble innført av Reagan i 1984 og betydde i tillegg et informasjonsforbud for organisasjoner som mottok statlige midler til familieplanleggingsprogrammer utenfor USA. Når denne regelen er blitt trukket tilbake under Clintons og Obamas presidentperioder, har de godtatt at midler til familieplanlegging kunne gis til organisasjoner som fikk støtte fra andre til abortarbeid.
DET ANTAS AT rundt 600 millioner dollar av USAs bistandspenger har gått til familieplanleggings-programmer hvert år. I en av de mange presidentordrene han undertegnet første dag på jobben, vil Trump også vurdere USAs overføringer til en rekke internasjonale operasjoner og organisasjoner. Deriblant FNs befolkningsfond (UNFPA) som er en viktig internasjonal aktør i arbeidet for kvinners reproduktive rettigheter. Den nederlandske utviklingsministeren var raskt ute med å introdusere et nytt internasjonalt fond, "She Decides", øremerket trygg abort. At den norske utenriksministeren er positiv til dette, er helt i tråd med Norges Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken 2016–2020.
DE FLESTE LAND i verden fortsetter å ha restriktive lovverk selv om det er stor enighet blant forskere om at en restriktiv lov ikke reduserer aborttallene. I land der abort er kriminalisert øker tvert imot antallet utrygge aborter. Det gjør også antallet kvinner som dør av komplikasjoner. Spørsmålet er derfor ikke om loven kan hindre abort eller ikke, men om kvinner skal kunne ta abort uten fare for sine egne liv. Derfor vokser det frem grasrotstrukturer for formidling av informasjon og medikamenter som omgår institusjonelle systemer. Women’s Promotion Centre i Tanzania er bare ett eksempel på hvordan kvinner hjelper kvinner med livsviktig seksuell og reproduktiv informasjon og tjenester som inkluderer medisinsk abort. "Women on Waves" som siden 1999 har tilbudt abort i internasjonale farvann på sin båt, har nå også begynt å slippe ned abortpiller ved hjelp av droner. Økt tilgang til medisinsk abort forskyver altså maktforholdene i abortspørsmålet og demokratiserer tilgangen til trygg abort. Dette gjør at situasjonen er en annen nå enn under tidligere runder med global munnkurv.
PÅ DEN AFRIKANSKE abortkonferansen i Addis Abeba i november så de munnskurvsregelen komme. De var bedre forberedt denne gangen. De hadde utvidet sine nettverk av partnere i kampen for kvinners reproduktive rettigheter som også inkluderer rett til abort. Tre dager før Trump gjeninnførte den globale munnkurvsregelen undertegnet afrikanske ledere en ny deklarasjon som skal styrke arbeidet for å sikre afrikanske kvinners tilgang til abort som en menneskerett.
Fortsatt dør altfor mange kvinner av utrygge aborter. De kunne vært unngått med enkle midler hvis man hadde stolt på kvinnene.
Av Thera Mjaaland, Karen Marie Moland og Agnete Strøm
Kvinnefronten i Bergen
Publisert i Bergens Tidende, 20. februar 2017 | 
