Project: Fotogalleriet/Fra Profeten av Kahlil Gibran

Poetisk filosofi i Fotogalleriet

Av Robert Meyer

Det er ikke så ofte fotografer benytter poetisk filosofi som grunnlag og inspirasjon for utstillinger i vår tid. Da Thera Mjaaland og Herdis Maria Siegert ble invitert til å stille ut sammen, valgte de noen linjer fra kapittelet Om frihet fra Profeten av Kahlil Gibran for å ha et felles grunnlag.

Siden har de arbeidet uavhengig av hverandre, og bildene ble først ført sammen på veggene i Fotogalleriet i Steenstrups gate 16 på Grünerløkka. Dobbelt-utstillingen teller 35 fotografier og vises samtidig med Harald Medbøes dokumentariske fortolkninger av Oslos by-original Hermansen. Beggen utsillingene varer til den13. november.

Tross samme tema er de to billedseriene blitt svært ulike. Mjaaland har skapt høy kontrast med grafisk film og kopiert negativt på fargepapir for å bevare oksydasjonsfarvene etter fremkallingen. Siegert har derimot arbeidet i en myk og lavmælt valørskala. Bildene blir som et svalt vindpust over veggene med sin minimale tonalitet.

Sitatet som har inspirert de to fotografene er følgende: I sannhet, alt beveger seg i deg selv i et evig fullkomment favntak, det du ønsker og det du frykter, det du avskyr og det du setter høyt, det du forfølger og det du flykter fra. Alt dette beveger seg inni deg som lys og skygge, parvis filtret sammen. Og når skyggen viskes ut og forsvinner, vil lyset som står igjen, bli skygge for et annet lys. Og slik skjer det at friheten, når lenkene er fjernet, selv blir lenken om en større frihet.

Mjaalands serie er preget av en ekspressiv råhet, hvor blendene lys blir svarte flater og løsrevne former danner abstraherte billeddetaljer. Bildene er splinter, som efter en visuell ekspolosjon. Farvene går i svart, brunt og grå-blått. Motivene er vanskelige å tyde. Enkelte detaljer som et ansikt, en hånd kan kjennes igjen ganske lett mens andre forblir udefinerbare. Totalt er utrykket blitt inadvendt og privat.

Siegerts bilder er intime og dreier seg om en liten baby – hennes egen. Bildene er tatt av en mor som søker å forevige de korte, flyktige øyeblikkene. Taktil sansning og opplevelse står sentralt. Mens spebarnet utforsker verden blir det selv utforaket – av moren med kamera. Følelsen av barnehud og myk bomull ligger helt fremme i overflaten av de gouache-lignende kopiene hvor også den røffe teksturen i papiert er medvirkende. Barnets møte med de 10 000 fenomener – og morens opplevelse av barnet. En lengsel mot det opprinnelige, undringen over livet og en søken efter harmoni. Intimt, privat og fylt av kjærlighet.

Utstillingen gir ikke noe entydig svar på hva dette frihetsbegrepet innebærer, eller hvordan bildene skal forstås. At de har valgt et sitat fra Profeten, kan bety at de ønsker å bli tolket innenfor Gibrans poetiske og filosofiske verden. Hvem var Kahlil Gibran og hva sto han for? 

Kahlil Gibran ble født i Midt-Østen for 100 år siden (1883) og kom til Boston, USA som 12-åring. En sosialarbeider ble oppmerksom på hans kunstneriske anlegg, og satte ham i kontakt med den eksentriske amerianske fotografen og forleggeren Fred Holland Day som ble oppnevnt til verge for gutten. Kretsen rundt Holland Day kan best karakteriseres som svermerisk og de hentet mye av sin kunstneriske inspirasjon fra poesien. Her fikk Gibran sin kulturelle og kunstneriske oppdragelse, og en innføring i ny-romantisk mystikk hvor Maurice Maeterlinck og William Blake ble dyrket. Sterkt inspirert av sistnevnte debuterte Gibran som bildende kunstner for 80 år siden (1903). Hans litterære produksjon er så godt som ukjent, bortsett fra en eneste bok – Profeten.

Da Profeten utkom for 60 år siden – i 1923 – mente man at den hadde et tydelig forbilde i Maeterlincks bok The Treasure of the Humble. Gibran hadde flettet indisk filosofi sammen med vestens praktiske tankegang. Profeten ble svært populær og oversatt til mange sprog. Bare i USA har den solgt over to millioner eksemplarer. I 1963 ble den oversatt til norsk på grunnlag av det 67. amerikanske opplaget. Den norske utgaven mangler derimot Gibrans Blake-inspirerte illustrasjoner. Boken har også fått sin mot-bok i en satirisk-humoristisk utgave som heter The Profit og er skrevet av Kehlog Albran.

©Robert Meyer. Publisert i Aftenposten 9. november 1983